For over 500 år siden satt nonner i klosteret på Hovedøya, bøyd over silkestoffer pyntet med ferskvannsperler og tråder omspunnet med rent gull, broderier så vakre at de kunne ”speile Guds himmel av» -må vi anta.
Birgittinernes kloster i Bergen var angrepet og brent til grunnen i 1455. Nonnene fikk et midlertidig hjem på Hovedøya hvor de ble boende i noen tiår. Hellige Birgitta hadde i sin klosterregel foreskrevet at klosterets best egnede skulle sy prakttekstiler til messe og alter. Var dette Hovedøyas første tekstilkunstnere? Ingenting er bevart, som vi sikkert kan vite er laget av nonnene på Hovedøya, men fra deres ordenssøstre i Sverige finnes både tekstiler og beskrivelser.
Dette danner den historiske bakgrunn for en samtidskunstutstilling kuratert av Inger Johanne Rasmussen og vises i Hovedøya Kunstsal fra 10 juli til 12 september.
Folkedrakttradisjonen er trolig den ennå levende tradisjonen som likner mest på 1400-tallets broderier. På utstillingen er dette representert av Kari-Anne Pedersens arbeider. Nonnenes tekstiler har vært strødd med stjerner, bilder og mønstre med religiøs og filosofisk betydning. Geometri ligger til grunn for de fleste tekstilmønster og også for mange av arbeidene i årets utstilling. Det gjør også nitid håndarbeid og en oppfattelse av at selve arbeidet var en meditativ vei til dypere forståelse.
Mens de fleste vesterlandske ornamenter og musikk er basert på tallene 4,6 og 8 som i vår åttebladsrose, går man helst ut fra 5, 7 og 10 øst i verden, noe som leder til mønstre med vridninger og vendinger ukjent for oss. Britt Smelvær har vært i Damaskus og formet en stjernehimmel etter østerlandske prinsipper som vises i knstsalen.
Utenfor Kunstsalen, i en trelund, kan man tre ganger i timen høre Geir Johnsons komposisjon ”Ave Maris Stella” bygget over Olavshymnen fra middelalderen. Johnsons stykke er sunget av mor, datter og datterdatter. Musikken spilles inne i Tor Hvamens speilinstallasjon som er formet etter ”Platons 5 perfekte legemer”.
Hovedøya Kunstsal er et stort kunstnerdrevet galleri som holder åpent om sommeren. På Hovedøya har det de siste 14 årene vokst fram et miljø med hele 15 kunstneratelier i de to verneverdige bygningene Lavetthuset og Kommandantboligen.
Utstillingen er støttet av Norsk Kulturråd og Oslo Kommunes løpende kulturstøtte.
Åpent 10 juni til 12 september torsdag til søndag. Kl 12 til 17. Gratis inngang.
Anmeldelser
Kjetil Røed Vårt Land
Lars Elton Dagsavisen (dobbeltoppslag)
Kunstnerpresentasjoner
- Anne Rolfsen kaller arbeidene hun viser «sentralkomposisjoner» og sier selv at «tegningene er mer som en daglig tilstandsrapport for meg selv, en meditasjon, og en måte å samle seg på.»
Hun har i mange år arbeidet med sentralkonstruksjoner, tegnet med blyant og fargeblyanter på rutepapir. Tegningene forholder seg som oftest til et sentrum og utfolder seg på papiret som et kaleidoskop. For henne er disse tegningene et sted der hun har kontroll og kan skape orden og balanse. Hver komposisjon trenger mange timer av kontinuerlig konsentrasjon. Motivene er preget av system, der former, mønster, symbol eller mandala kan relateres til et arketypisk billedspråk, men også minner om tradisjonelle håndverk som klassisk vev og broderi. Gleden ved ornamentikk og det spirituelle er i senter i Annes kunstnerskap. Drivkraften er en lekende tilnærmingsmåte og en lengsel etter skjønnhet og erkjennelse.
Anne Rolfsen har en klassisk kunstutdanning fra Statens Håndverk & Kunstindustriskole og Kunstakademiet i Oslo på 70-tallet, der hun studerte tegning og maleri. Nylig ble hele 22 sentralkomposisjoner og pastelltegninger kjøpt inn av Nasjonalmuseet.
https://www.instagram.com/annerolfsen2704/
- Britt Smelværs installasjon bygger på den inspirasjon og kunnskap hun oppnådde under sitt opphold i Damaskus i 2009. Den islamske ornamentikks estetiske og filosofiske tradisjoner har fått henne til å arbeide med tikanten – dekagonen – som omdreiningspunkt for både tre- og todimensjonale ornamenter.
I den islamske tradisjon springer tikanten som symbol ut fra en filosofisk verdensanskuelse, som blant annet omhandler forholdet mellom det materielle og det åndelige. Livet består av fem modningsfaser, og når dette system visualiseres, står tikantsmønsteret tydelig frem. Den harmoniske form utgjør en grunnleggende ikonografi, som illustrerer forbindelsen mellom den jordiske og kosmiske helhet i islamsk filosofi.
Installasjonen, som den framstår i Hovedøya Kunstsal, består av todimensjonale, hvite og fargestrålende ornamenter, som alle varierer i størrelse, farger og detaljgrad. De hvite ornamentene kan, om plassen tillater det monteres ut i rommet, som en kroneformet trakt som fanger lys.
Smelvær har arbeidet i et mangfold av materialer, både to og tredimensjonalt. Hun behersker både de monumentale format og de intime små.Hun har utført permanente utsmykkinger og temporære installasjoner innendørs og ute. Hun er innkjøpt til de fleste Norske kunstmuseer.
- Torhild Berg sier at hun forsøker å fange en fornemmelse og utforske forskjellige materialer for å konkretisere en ide. ”-presisere formen. Få arbeidene til å samstemme med fornemmelsen. Mye skjer i arbeidsprosessen, jeg elsker arbeidsprosessen, det er der tanker og ideer blir født, endres og materialiseres”
Torhild jobber ofte med readymades, gjerne biter av noe som er ødelagt eller kastet. Til utstillingen i Kunstsalen vil det blant annet finnes deler av et flygel.
Gamle håndverk, metoder og materialer er ofte utgangspunkt og inspirasjon. Gjenbruk, resirkulering og økologi er blitt stadig viktigere. Torhilds arbeider i utstillingen kan, nesten i sin helhet, komposteres til jord, det liker hun.
Torhild Berg er en kunstner som veksler mellom forskjellige utrykk. Skulptur, maleri, grafikk og tegning. Arbeidene har ofte preg av surrealisme, andre ganger ren formalisme. Hun vektlegger sterkt farge og det å arbeide i flaten.
Hun er utdannet på SHKS og SKA i Oslo. Er innkjøpt bl.a til Nasjonalmuseet og KODE. Hun har utført mange utsmykninger, blant annet til Ålesund Sykehus, St.Olavs Hospital i Trondheim og Disen Skole i Oslo.
Torhild Berg har på oppdrag fra Hovedøya Kunstsal tegnet to kopper til sommerens utstilling. Koppene har blitt produsert på Figgjo.
- Kari-Anne Pedersen viser folkedraktbroderier sydd etter gamle plagg fra Norsk Folkemuseum. Kari-Anne syr med samme nitide håndverk som finnes i originalene. Resultatet preges både av forståelse for tekstilenes opprinnelige fargerikdom og hennes egen fargefornemmelse. I hennes arbeider er ikke tradisjonen sementert, men kvaliteter og egenarter blir lekent videreført, noen ganger som en sydd hilsen til bæreren av plagget.
Trolig er det arbeider som Kari-Annes, av den tekstiltradisjon som ennå lever, som ligger nærmest hva nonnene kan ha sydd på Hovedøya på 1400-tallet.
Kari-Anne Pedersen er både forsker og draktsyerske som syr drakter og deler sin kunnskap med andre. Hun er fagansvarlig for drakt og tekstil ved Norsk Folkemuseum. Hun har magistergrad i etnologi ved Universitetet i Oslo, og har også svennebrev i kjole- og draktsøm. I mange år har hun arbeidet med å forske på hvordan hverdagsklær og folkedrakter har utviklet seg til å bli festplagg og bunader, og er en aktiv formidler av drakthistorie til allmennheten. Drakttradisjonen i Øst-Telemark har alltid stått hennes hjerte og hjerne nær.
Foto Helge Brekke
- Tor Hvamen viser bade skulpturer og tegninger. Med bakgrunn som keramiker og med lang erfaring fra modellering har han formet to av våre sanser, representert ved en hånd og et øre. Skulpturene er kledd med speilmosaikk hvis tusenvis av flater speiler omgivelsene, alltid i endring etter vinkelen som vi ser fra. Når solen treffer skulpturene strøs salen med lysende reflekser og vi kan se solens runding silt gjennom Hovedøyas trekroner projisert på vegger og tak. Med sansene registrerer vi verden, og kan speile den. Tor Hvamen viser også tegninger, laget i prosess preget av å lete, rote, rydde, finne, bryte opp, sette sammen. Hvilke veger vandrer tanken når man slipper den ut av kontroll? Hvordan er det mulig å finne og gjenopprette orden? Finnes et samlende prinsipp? Hvordan oppfatter vi verden? Han bidrar også med en installasjon som ligger i en tre-lund utenfor Kunstsalen. (Se egen tekst)
Tor Hvamen har en omfattende produksjon både av keramikk, maleri og tegning. Han har utført store utsmykninger både innendørs og ute. Utdannet på SHKS
- Geir Johnson har komponert stykket «Ave Maris Stella». I samarbeid med Tor Hvamen har han utformet en installsjon som finnes i en tre-lund rett overfor Kunstsalen.
Stykket er formet som en hymne med latinsk tekst som birgittinernonnene kunne ha sunget i klosteret på Hovedøya. Stykket bærer i seg den gregorianske tradisjonen slik den var utformet i Olavshymnen, som er det best bevarte stykket fra den tidlige kristne kirken i Norge.
«Ave Maris Stella» synges av tre generasjoner kvinner: Mare Iannotta Torjesen (12 år), Ragnhild Torjesen (37 år) og Siri Torjesen (63 år). De tre stemmene representerer ulike aldersgrupper i klosteret, fra novisen på 12 som nettopp er opptatt i ordenen til den modne og den eldre nonnen.
Geir Johnson (1953) har i mer en tretti år virket som komponist, organisator, gründer og dirigent; først som musikkoordinator ved Henie-Onstad Kunstsenter, senere ved etableringen av Bit-20-ensemblet, festivalen Music Factory, Opera Vest og ikke minst Ultima- festivalen der han var direktør i 10 år. Han har utviklet og drevet samarbeidet Transposition mellom norske og vietnamesiske musikkinstitusjoner, og har i tillegg en betydelig produksjon som komponist, skribent og redaktør.
Tor Hvamen har formet en speilinstallasjon, basert på Platons 5 Perfekte Legemer. Platon betraktet disse strukturene som selve byggesteinene i verden. Naturvitenskapen har langt på veg bekreftet det. De første, kjente versjonene av disse 5 legemene, utført i stein, er funnet i Europa i Neolittisk tid, ca. 5500 før Platons tid.
Platons 5 Perfekte Legemer er de eneste tenkelige volumer som kun består av likesidede flater. Alle legemene kan skrives inn i kuler.
Menneskehetens største historier: religionene, de filosofiske systemene, og etterhvert naturvitenskapen, har på hver sin måte reflektert over disse 5 legemene, og tatt dem inn i sine ritualer, ikoner og beregninger.
”Ave Maris Stella” varer 6 minutter og starter å spille hvert tjuende minutt. Den kan også høres via QR kode. Scann oppe ved installasjonen eller her:
Forrige utstilling:
Denne utstillingen har blitt til under en pandemi. Da kurator Helga-Marie Nordby takket ja til invitasjonen fra Møre og Romsdal kunstsenter i november 2019, om å kuratere en utstilling med kunstnere fra fylket, var det ingen som ante hva som ventet oss. Kunstnerne har befunnet seg i Møre og Romsdal, kuratoren på Fyn i Danmark og utstillingsstedet, på Hovedøya i Oslo. Alle atelierbesøk og samtaler har foregått på zoom eller facetime, og utenfor vinduene våre har årstidene skiftet fra vår, sommer, høst, vinter, til vår igjen.
Utstillingen Årstider – der jeg er, er et forsøk på føre disse digitale samtalene sammen, å koble mennesker i tid og rom, Møre og Romsdal, Fyn og Hovedøya, reflektere over nyansene i felles erfaringer, om tilstedeværelse og nærhet til sine omgivelser, om sykluser, gjentakelsene i naturen, i et menneskeliv, i historien.
Gruppeutstillingen presenterer tolv kunstnere med tilknytning til fylket Møre og Romsdal, på Hovedøya i Oslofjorden, og åpner 21. mai 2021. Et av prosjektene presenteres i Tegnerforbundets prosjektrom i samme periode.
Kunstnerne i utstillingen er Marit Helen Akslen, Marianne Skjong, Bent Erik Myrvoll, Ida Madsen Følling, Siv Bugge Vatne, Elida Linge, Mari Kvien Brunvoll, Gjertrud Hals, Anne Sara Loe, Ine Harrang, Brit Dyrnes og Siri Skjerve.
Utstillingen er støttet av Møre og Romsdal fylkeskommune og Norsk Kulturråd